Hunder er like på ett punkt, alle er forskjellig. Noen hunder har lav terskel på byttefangst, andre høyere. Lav terskel innebærer at den raser av sted for den minste stimulans, til eierens store fortvilelse. Det vil si, eieren burde fortvile over sin egen latskap og ikke over hundens jaktlyst.

Hunden følger nemlig bare sine medfødte egenskaper som eieren ikke har sørget for å få kontroll over. Hunden er ulydig og eieren har ikke lederskap i situasjonen. Valpeoppdragelsen har feilet.

Da er det ikke annet å gjøre enn å reparere så godt man kan. Prosedyren blir langline med joggende figuranter på 2-3 forskjellige steder 3-4 kvelder i uken over en 2-3 uker periode. Når hunden tar ut etter figuranten gis et tydelig NEI rett før et kort rykk i lina. Avreagerer hunden sier vi braaaa, forutsatt at du er absolutt sikker på at hunden i sin hukommelse har kvittet seg med bildet av joggeren, og begriper at belønningen gjelder avbrudd av jakten og å komme til deg. Hvis ikke, kan du komme i skade for å belønne bildet av den situasjonen du ikke ønsker skal gjenta seg.

Bruk gjerne samme prosedyre i alle liknende situasjoner. Det finnes andre alternativer, men dette er en framgangsmåte som er meget enkel og som alle klarer å få til.