Jeg har i mer enn 45 år arbeidet med hunder og hundeeiere, simpelthen fordi jeg er dypt fascinert av og elsker hunder. Denne boken er skrevet på grunnlag av uttallige oppfordringer fra norske oppdrettere, for å hjelpe deg som er, eller ønsker å bli hundeeier, til bedre å oppdra din valp, til å unngå vansker, til å bli en god eier av en god hund.

Utdrag fra Nordenstams bok "Du er sjefen"

Det rike livet - er det å eie hund
La hodet - ikke hjertet - avgjøre valpekjøpet
Alle valper er forskjellig Gjør et riktig valg
Valpen lærer tidlig
Bygging av "heltestatus", styring og kontroll
Det er summen av elementene som gir styring og kontroll - når DU er Sjefen
Valpen og deg de første dagene - bli kjent
Barna og valpen
Lær valpen å like deg - bli helten NÅ!
Mosjon er sunt - mosjon virker preventivt

Mennesket spiser fremdeles kjøtt og fisk. Men sett bort fra det, har homo sapiens med stadig høyere hastighet fjernet seg fra sitt opprinnelige utgangspunkt som jeger og fangstmenneske. Hunden derimot har stort sett holdt seg uforandret. Den er fremdeles jeger og rovdyr og styres fortsatt av sine grunnleggende instinkter.

Ikke rart at det kan oppstår konflikter, når mennesket kjøper hund. Velfundert praktisk kunnskap har ofte vanskelig for å slå rot hos det moderne mennesket. Praktisk erfaring når heller ikke fram til de hundeeiere som kanskje trenger det mest. Til gjengjeld får det urbaniserte menneskets verdisyn bestemme.

Det rike livet - er det å eie hund
Du står på terskelen til et nytt liv, - en ny tilværelse. Den lille krabaten sitter på armen din og strekker hodet opp mot deg. Tunga flyr ustanselig ut og inn i hengiven forsikring om at han er din. Ta vare på dette øyeblikket - og lov deg selv at slik skal forholdet mellom dere fortsette også i framtiden. Utfordringene og ansvaret er stort, men jeg kan love deg et fremtidig liv med et bort i mot ufattelig rikt innhold, dersom du gjør de føringer du skal. Gratulerer med valpen.

La hodet - ikke hjertet - avgjøre valpekjøpet

Det er lett å forelske seg. Det er ikke alltid like lett å løse opp et forhold som er inngått under påvirkningen av kraftig adrenalinproduksjon.

Påstanden gjelder i forholdet mellom mennesker – men også i menneskets forhold til hunder. For det er lett å forelske seg i en hund – ikke bare i den viltre valpen, men også i selve tanken om å eie en hund. For hvem har ikke iakttatt en hundeeier med en toppdressert hund og hvisket til seg selv: ”Eia var det meg”.

Så skjer det. En annonse i avisen. En rask biltur til oppdretteren. Og et stormende møte med lodne hjerteknusere som med våte øyne ber om å bli kjøpt. Da er det ikke greit å ha motforestillinger i beredskap. Har jeg egentlig tid nok til å ta meg av en hund? Bor jeg slik at hundeholdet vil fungere tilfredsstillende? Har jeg forutsetninger til å påta meg den krevende jobben som oppdragelse og fysisk fostring av en hund egentlig innebærer? Og: Vil jeg ha like god tid til å ta meg av hunden i framtiden?

Mitt råd er i korthet: Før du i det hele tatt begynner å tenke på valpekjøp, ta familien med på råd og få oppriktige svar på slike spørsmål. Fremfor alt: De voksne i familien må være enig i hundekjøpet. Det skader heller ikke å snakke med en som har hatt hund i mange år, og som kan fortelle litt om hva hundehold medfører. Jeg skal bare nevne noe dere bør tenke på: Hår, smuss, matsøl, gjennomføring av ferieplaner, weekend turer til slekt og venner. Dessuten, det koster å ha hund.

Men hundeholdet har langt flere positive sider for oss som er villig til å leve med de negative. Som en god anledning til daglige mosjonsturer i skog og mark, en trofast kamerat, et levende vesen som aldri er i dårlig humør, som alltid er på ditt parti, som alltid er venner med deg. I det hele tatt: Å få lov til å eie en hel hund gir en ubeskrivelig glede og en berikelse av livet.

Når familien er enig i anskaffelse av hund, er tiden kommet til valg av rase. Her må familiens aktivitetsnivå, fritidsinteresser og boligforhold avgjøre. Alle hunder krever mye mosjon, men en liten hund er ikke like krevende som en stor hund. Og husk at en liten hund også er 100% hund.


Stor eller liten – begge gir like mange gleder - og en liten hund er også 100% hund.

Bruk tid på å besøke hundearrangementer, snakk med aktive brukere av hunderasen du har lyst til å kjøpe, snakk med oppdrettere, og bruk ditt sunne omdømme. Fra raseklubben får du navn på en del aktuelle oppdrettere, og herfra velger du 2-3 navn som kontaktes. Kunnskapsnivået blant oppdrettere har blitt høyt. Og har du gått gjennom raseklubben kan du være trygg på at du blir vel ivaretatt.

Gemyttet på avlsdyra er i det store og hele god, men vær oppmerksom på at noen hunderaser er mer utsatt for arvelige sykdommer enn andre. Vær også klar over at miljø ikke går i arv. En hunds tillærte egenskaper i lydighet, jakt eller brukshund disipliner overføres ikke til valpene. Med andre ord, selv om Bjørn Dæhli var en god skiløper, betyr ikke det at hans barn er født til å bli gode skiløpere. Og selv om hundemoren er veloppdragen, er det du som har ansvaret for hvordan din hund skal bli.

Alle valper er forskjellig Gjør et riktig valg
I en hundeflokk trenger man alle type individer, det vil si at de har ulike egenskaper. Dette mangfoldet av variasjon styrker flokkens muligheter til å klare seg. Enkelte er mer vàr enn andre. Noen er hurtigere, noen har bedre nese, andre har større assosiasjonsevne, noen er mer dominante, atter andre har kraftigere temperament, noen har bedre vett osv. osv. Selv i dag, flere tusen år etter at hunden ble domestisert, finner vi igjen disse variasjonene i valpekullene.

Det viktige for deg i denne sammenheng er å finne en valp som vil passe for ditt hundehold, for dine aktiviteter og dine interesseområder. Som regel betyr dette en hund ”midt på treet”.


Velg rase etter behov samt tid og interesse for hundearbeid

Ingen valp eller hund er med andre ord helt lik en annen. Og det kan, som du forstår, være ganske stor spennvidde i kullet. Oppdretteren vil til tross for variasjonene finne den valpen som passer for deg.

Velg rase etter behov samt tid og interesse for hundearbeid

Det vriene valget
Hvorvidt du skal kjøpe hanhund eller tispe, blir et følelsesvalg for de fleste. Løpetid ser jeg ikke på som noe problem, og tisper en enklere å ha med å gjøre i alle sammenheng. Som regel er de også mer føreravhengige enn hannhunder. ”Tisper holder seg mer til huset”, sa man gjerne i ”gamle” dager.

Den valpen du skal kjøpe er den som utenfor valperommets trygge vegger, går rundt med viftende hale, utforskende og undersøkende, og som raskt kommer bort til deg når du utstøter vennlig lyder. Det siste er et godt tegn på at den identifiserer seg med mennesker. Det første at den har mot til å utforske sine nærmeste omgivelser på egen hånd.

Valper som virker passive og som ikke kommer bort til deg når du setter deg på huk og lokker, bør ikke bli familiens nye hund.


Det kan være vrient å velge riktig valp fra valpekassa.

Når valget er gjort, sørger du for at valpen din blir skikkelig merket. Det kan f. eks. gjøres ved at du bruker permanent maling på pelsen ved halerota, på et bein eller lignende. Slik unngår du at din valp blir ombyttet. Det er vel unødvendig å si at selgeren må påse at andre kjøpere ikke bruker samme fargen som deg?

Å velge ut en valp som bare er 7-8 uker gammel vil alltid være et spill. Valpen vil forandre seg. Og iboende medfødte egenskaper, som ikke er utviklet når du henter valpen 8 uker gammel, vil merkes de neste 2 månedene. Og det endelige resultatet vil, som jeg vil nevne i flere sammenheng, være avhengig av eierens omtanke for opplæring.

Gjennom pregning i de første leveukene, vil hunden identifisere seg med mennesket. Samtidig overfører den automatisk erfaringene fra valpemiljøet til sitt nye hjem. Du kan derfor styre unna valpen som skiller seg ut ved at den til stadighet vil dominere de andre valpene. Dette er en hund som også kan bli pågående i familien. Og det er sjelden nybegynneren har de nødvendige forutsetninger til å oppdra en så selvbevisst valp riktig. Dessuten er det verd å merke seg, at en pågående valp slett ikke trenger å være den som har mest vett mellom ørene.

En slik dominant valp kan vise seg å ha stor egenvilje også senere i livet. Egenskaper brukshundmannen kan sette pris på. Men egenskaper som altså ikke alltid er like forenlig med en grei familiehund, og som skal oppdras av en amatør. (Om dominerende valp kan du lese under vitneutsagnet til Aslak Thorsen bak i boken).

I en hundeflokk vil ikke en slik oppførsel by på problemer. Her vil faren og moren i sin oppdragelse av valpen enkelt fortelle den toleransegrensen, og regler for god oppførsel. De kan nemlig dette.

Så enkelt er det ikke i menneskenes verden. For her er det du som er erstatningen for foreldrenes styring og oppdragelse.

Den andre valpen du skal unngå, er den som har gjort de motsatte erfaringene, den som gang på gang er fortalt at den er den svakeste. Denne valpens problem er at den sjelden har bestått truingsprøvene i valpeflokken. Det som i skolegården kalles mobbing eller psykisk terror.

Denne mobbingen kan føre til at valpens toleransegrense jfr. ridderlighetsinstinktet blir overtrådt. Og det vil kunne kreve en nennsom hånd når denne hunden skal oppdras.

Truingskamper blant valper består av gneldring og utfall mot den valpen som, for eksempel, har fått tak i et bein eller en fille, eller som uten videre plukkes ut som mobbeoffer der og da. Hensikten med truingen er å måle valpens psykiske styrke, og metodene kan bli temmelig hardhendte. Ikke sjelden er det alle mot en. Disse mer eller mindre tilfeldige truingskampene rullerer i kullet. Men til syvende og sist, etter flere ukers ”trening”, kan det være en som framstår som den klare taper, om enn ikke alltid. Og akkurat den valpen kan du altså unngå å kjøpe.


Det er ikke alltid enkelt å velge valpen som passer deg. Støtt deg derfor til oppdretterens veiledning.

Valpen lærer tidlig - Unngå reparasjoner
De første 8 ukene hos oppdretter har vært viktige for valpens artspregning og sosiale utvikling. Valpen har lært sosial oppførsel og hilsningsritualer - tilhørighet med hunder og mennesker, og den har lært respekt, grenser og konsekvens av sin mor. De erfaringene som valpen nå har med seg må du vite å ta vare på, og justere videre i den retningen du ønsker at valpen skal utvikle seg. Bygging av positive bånd til mennesker – pregningen, er vektlagt. Og oppdretteren har brukt tid på å lære valpene den grunnleggende forståelse for ”kom”. Denne læringen må også du videreutvikle i tråd med valpens utvikling i tiden framover.

Og du kan glede deg over å ta fatt på oppdragerrollen av den viltre krabaten, som overtas i 8 ukers alderen. Jobben som venter er anstrengende, men samtidig trivelig og uhyre interessant. Bruker du tid på valpen din nå, investerer du for framtiden. En investering som vil spare deg for en ulydig og egenrådig hund. Valpens hjerne utvikler seg nå med akselererende hastighet, og valpens opplevelser blir varige huskebilder. Ha derfor i tankene, at det som er ugjort fram til 5-6 måneders alder må hentes inn igjen. Jeg velger å kalle det reparasjoner, når du må avlære og hente inn igjen en ulydig unghund, som har fått lov til å lære at det er riktig å være ulydig. Av den grunn vil jeg stadig peke på hvor viktig det er med kontinuitet og aktivt samvær med valpen.


Her læres 6 uker gamle valper den grunnleggende forståelse av å komme på tilrop, hvor oppdretter springer i fra dem for deretter å sette seg ned og ta i mot valpene.

Bygging av "heltestatus" og lederskap
Å lære å bli trygg på - å kunne stole på - å ha tillit til - å være sammen med, blir viktige byggeklosser i tiden fremover når du nå skal vinne valpens gehør for oppdragelse og forming.

Denne omsorgen er grunnpilaren i hundens behov for å gjøre eieren til lags når vi lærer valpen regler og grenser. Og det er når disse elementene stemmer vi opplever hundens grenseløs hengivenhet, i glede over å få tekke sin eier. Da har vi nådd målet med den absolutte lydighet hvor respekt for grenser og regler glir inn i de daglige rutiner i et selvfølgelig og trivelig samarbeid mellom hund og eier.

Vi setter grenser og sier Braaa - når valpen gjør rett. Vi setter grenser og sier Nei! - når valpen handler feil - og vi gir den alternativer. Vi skal hindre passivitet som fører til at hunden tar initiativet fra oss og er ulydig. Det motvirker vi når vi aktiviserer valpen gjennom turgåing og læring. Valpen blir mentalt mett av en times snusetur i skogen. Men neppe så mett av en snusetur på asfalten.

Gjennom turer, styrt og planlagt lek, dressur og regler med krav til oss om konsekvens, setter du reglene inn i en systematisk sammenheng. JA og NEI, parret med omsorg og med menneskelig varme blir derfor nøkkelord når du nå skal ta fatt på oppgavene som ligger foran deg.

Det er summen av elementene som gir lederskap - når DU er Sjefen


Avdelingsleder Bente Thomassen med dachs valp.

Det er med andre ord mange små og sammensatte elementer som i sum skal legge grunnlaget for vår styrende rolle i hundeholdet. Dominerende oppførsel, nyp i øret, nei eller fy, har alene intet med valpestyring å gjøre. Forutsetningen for å bli respektert er at valpen ser opp til deg som den tryggeste den vet om. At du har ”heltens” sisu.

I hundemors oppdragelse av valpene er irettesettelser den letteste delen på vektskålen. Det betyr at det er relativt få irettesettelser, men i de som forekommer, ligger det ofte stor tyngde bak. Tispa kan være ganske så rå. De tillitskapende elementer – stell, lek og aktivitet, er den tyngste delen på skålen.

Årsakene til at mennesker til stadighet må bruke korreksjoner for å bli hørt er at ”heltestatusen” mangler. Hundens tillit, og bindingen til eieren uteblir i et passivt miljø med mangel på grenser, lek og aktivitet. Lydighetstrening, en kjærlig hånd, konsekvens og kontroll, paret med omtanke i alt du foretar deg med valpen, er en forutsetning for at du skal unngå å få ”dottens” status.

Hva med deg?
Hvis du har fått en valp med gode egenskaper, etter gode foreldre, som er godt preget fra en flink oppdretter – og det likevel går galt, slik at hundeholdet blir problemfylt, da er skylden din! Nå er nemlig ansvaret ditt. Det er Du som er Sjefen, det er du som bestemmer hvordan du vil forme valpen din, og det er bare du som kan avgjøre den videre retningen av ditt hundehold. Du sørger for å vise hensyn bygge tillit og respekt, Du setter grensene. Og du melder deg og hunden på kurs når tiden er inne. Jeg synes derfor det er en voldsom ansvarsfraskrivelse dersom du hevder at hunden har blitt ulydig fordi du ikke visste bedre.

Det er nok slik de fleste av oss vil at hundene våre skal være. Våkne – trygge – og lydige. Her et assortert utvalg hunder fra ett av våre nybegynnerkurs

Valpen og deg de første dagene - bli kjent
De 4-5 første ukene må du tilbringe mye tid sammen med valpen. De voksne i familien er enige om ansvarsfordelingen, og barna er med på spillereglene. En grei måte å bli kjent på er gjennom daglig samvær på gressplenen, hvor man sitter i gresset og venter på at valpen under sine små ekskursjoner i omgivelsene, har tid til ”å stikke innom”. Ta muntert i mot valpen når den tar kontakt, og rop gjerne ”Kom hit” når den er underveis. La den krabbe opp i fanget ditt eller legge seg tilrette i armkroken. Og legg deg gjerne ned, slik at den kan klatre opp på deg og gjøre sine undersøkelser. Drar den deg for hardt i skjegg, bart eller hår, avviser du den lempelig, og avleder for eksempel med å gi den beinknoken. Benytt gjerne anledningen til å forme situasjonen, ved å si APPORT hver gang hunden griper knoken.

Barna og valpen
Når dere nå sitter på gresset og koser dere med valpen, må dere unngå at barna springer omkring. Løpingen gir valpen stimulans til å springe etter, og ender med biting og riving i buksebein og skolisser. Samtidig lærer valpen at den på egenhånd blir modig nok til å øke aksjonsradiusen bort fra helten(e) sin(e). Det er ikke lurt på dette tidspunktet, hvor vi skal vektlegge den sosiale bindingen mellom valpen og oss. Barnas oppvekst sammen med hunden er god for barna.

I en ellers teknologisk tilværelse, gir nærheten til dyret næring til avspenning og trygghet. Barna lærer på en naturlig måte respekt og omtanke. Og god er hunden å ha når man kommer hjem til et hus, som ofte er tomt for foreldre. Foreldrenes oppgaver blir mange, men en av hovedoppgavene blir å lære barna at hunden ikke er en morogreie man leker med som tidsfordriv. Dernest må det passes på at hunden får ro når den har lagt seg til hvile.

Lær valpen å like deg - bli helten NÅ!
De første dagene avsettes fullt og helt til valpen. Først og fremst skal du prioritere tillit og trygghet. La valpen få lov til å lære å synes om deg, og å like deg. Det lærer den godt under kortere turer i skogen. Spring i fra den, sett deg ned, og ta kjærlig i mot den når den kommer. Ta for sikkerhets skyld med deg en ryggsekk som du henger bakvendt. Putt valpen i sekken i tilfelle av at du har gått forlangt og valpen blir sliten. Du har under disse korte ekskursjonene verdens beste mulighet til å utpeke deg som helten, den valpen ser opp til. For hvem andre enn helter er det som går uredd blant skumle maurtuer og tunge graner?

Om valpens dressur
De første ukene som valpeeier arbeider du ikke med dressur i ordets betydning. Du lærer valpen å kjenne deg, du skaper tillit og du lærer valpen kjøreregler. Du lærer den BRA og du lærer den NEI. Du lærer den å komme. Du lærer den å være alene. Du lærer den å ikke bite på gjenstander i huset eller i hender og klær Du venner den til halsbånd, kobbel og line. Du venner den til miljø og trafikk, du gjør den stueren og du lærer den at du er konsekvent. Når disse enkle reglene er gjennomført skikkelig, blir det en lett oppgave å starte med de begynnende spesifikke dressurøvelser i 4 måneders alder.

Den første tiden lærer du valpen å være alene i kortere perioder. Det vil si minutter. Har du kjøpt hundebur lokker du den inn med et fristende bein. I buret ligger valpens teppe, gjerne med et luktbilde fra kennelen. I starten lar du burdøra være åpen. Hvis du har en babywatch, kan du sitte i et annet rom og lytte. Gå tilbake til valpen mens den enda er på sitt opptatte. Øk fraværsperiodene etterhvert. Her må du være spesielt oppmerksom, slik at du ikke skaper en situasjon hvor du må gå tilbake fordi valpen hyler og roper på deg. Da leder den 1-0. Gunstige tidspunkt for denne øvelsen er etter endt luftetur. Etter hvert som tiden går kan du venne den til å bli liggende i buret med lukket dør. Er du uheldig og valpen begynner å hyle bør du vente med å gå tilbake til den har roet seg. Det gjør den som regel etter noen få minutter dersom den ikke har positive erfaringer med ”kalleropet” fra tidligere.

På samme måte venner du den til å ligge alene i bilen. Og ofte lykkes man raskest der, på grunn av det lille rommet og ”hulefølelsen” som gir trygghet. Men da må selvfølgelig døren til buret være lukket.


Her ser vi hunder i et sammenleggbart bur. Greit å slå sammen til flatpakke og til å ta med på hytta. Som bilbur er et standard bur å foretrekke. For å slippe knirking.

Om natten
Selv velger jeg av makelighet å ta valpen opp i sengen den første tiden. Da holder den lenger på både vann og tarm, og det blir færre nattlige turer ut. Samtidig har jeg god erfaring med at det styrker bindingen mellom oss. Det kan ha med det å gjøre at i hundeflokken ligger valpen alltid sammen med andre. Den føler seg trygg. At jeg senere må venne den til å ligge på gulvet er meget enkelt. Rett og slett fordi jeg i løpet av 14 dager har lært valpen hva NEI betyr. Og fordi jeg har et godt alternativ i en pappeske med et wetbed, saueskinn eller halm i bunnen. Esken har jeg plassert ved siden av sengen. Slik kan jeg slippe hånden ned til valpen når den får behov for nærkontakt.

Sikring
Båndet – kobbelet, har jeg rundt håndleddet. På den måten våkner jeg om valpen blir urolig. Har den trengende behov må du være kjapp i takten. Sleng på deg en frakk som ligger klar, løft valpen opp på armen, stikk beina i skoene og skynd deg ut. Sett altså ikke valpen ned. Da kommer den til å gjøre fra seg før du rekker ut! Det er lurt å ha en fast do. Bruk derfor det samme tisse og bærsjestedet hver gang. Da kjenner valpen igjen luktbildet sitt. ”O boy her er do`n min”, og det tisses og bærsjes i store strømmer. Også vi mennesker liker noen doer bedre enn andre. Uten sammenligning for øvrig. Valpen roses rolig når den gjør sin avføring. ”Tisse – fliiiink hund”. Etter noen uker vil du oppdage at valpen har assosiert ordet Tisse med å gjøre avføring. Nyttig Alle mine tjenestehunder gjennom årene har på denne måten lært å tisse og bærsje på kommando.

Mosjon er sunt - mosjon virker preventivt
Etter hvert som dagene går øker du turene gradvis. Husk at valpen har vært i stor aktivitet i mange uker sammen med sine kullsøsken. Blir du i denne sammenheng passiv med valpen, vil den sikkert gi utløp for sin energi gjennom til dels høy aktivitet innendørs. Oppspist inventar kan bli resultatet.